Minicart 0

Du har ingen produkter i handlekurven.

Hjem / Arkiv / Aktuelt / Veggene fulle av bly?

Veggene fulle av bly?

Av: Gerald Torgersen jobber i det daglige som fysiker ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

 

Som Norges eneste fysiker som jobber med tannrøntgen på full tid får jeg ofte spørsmål om skjerming av røntgenutstyr og røntgenrom. Derfor skal jeg dele litt informasjon om regelverket og hvordan man kan oppnå tilstrekkelig beskyttelse av allmenheten.

 

Hva sier regelverket?

All strålebruk er regulert av strålevernforskriften[1]. Så la oss sjekke hva forskriften sier om skjerming av røntgenrom. Forskriftens § 6 forteller oss følgende:

Virksomheten skal planlegge strålingen og skjermingstiltakene slik at ikke-yrkeseksponerte arbeidstakere og allmennhet ikke eksponeres for en effektiv dose som overstiger 0,25 mSv/år.

FORKLARINGER AV BEGREPER

Effektiv dose Et estimat på stokastisk risiko basert på stråling absorbert i pasientens organer og deres strålefølsomhet. Måles i sievert (Sv) men oppgis som regel i mSv eller µSv.

 

Rørspenning (kVp) står for kiloVolt peak og er spenningen vi stiller apparatet inn på. Vanlig dentalrøntgen har vanligvis 60 – 70 kVp, mens panoramarøntgen og spesielt CBCT kan ha opptil 120 kVp. Jo høyere kVp jo større gjennomtrengningsevne får strålingen som igjen krever tykkere skjerming.

Og § 26 som handler om Skjerming og sikkerhetsutstyr sier:

Virksomheten skal sørge for at stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr, som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer, finnes der det er påkrevd eller anses som nødvendig. Virksomheten skal bruke stråleskjerming og sikkerhetsutstyr som gjør at risiko for stråleeksponering av yrkeseksponerte, øvrige arbeidstakere og allmennheten, og risikoen for ulykker og unormale hendelser er så lav som praktisk mulig.

Som vi ser står det ingenting om bly i veggene, spesialplater, avstand til tilgrensende rom og andre ting vi lurer på når vi skal planlegge tannklinikker. Nøkkelen ligger i § 6 som bestemmer at allmenheten ikke skal utsettes for en effektiv dose mer enn 0,25 mSv/år. Allmenheten er her i motsetning til yrkeseksponerte (tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer som aktivt tar røntgenbilder) naboer, annet personale på klinikken, forbipasserende osv. Vi må altså være sikker for at ingen av disse mennesker utsettes for en stråledose større enn dette.

Selv om det er lov å utsette mennesker for en liten stråledose om det er nødvendig, vil jeg minne om at paragrafene §5 og §40 forteller oss at dosen alltid uansett skal holdes på et så lavt nivå som mulig, det gjelder også dosen til allmenheten.


Behov for skjerming

Generelt vil behovet avhenge av flere faktorer som arbeidsmengde/eksponeringsfrekvens (workload), retningsfaktor, oppholdsfaktor og avstand fra strålekilden.

 

Bly og blyekvivalens

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet[2] (DSA, tidligere Statens strålevern) har utgitt veiledere[3, 4] og anbefalinger som i hovedsak foreslår å ha et lag bly av en viss tykkelse og til en viss høyde i vegger, gulv og tak, avhengig av type strålekilde. For vanlig dentalrøntgen (opptil 70 kVp rørspenning) anbefaler de 1 mm bly i vegger opp til 2,10 m i sonen med mest stråleintensitet (120⁰ se figur 7.1 i V14). I rom med ekstraoral røntgen (OPG, cephalostat og CBCT), anbefales det 1 mm blyekvivalens i alle innervegger (opp til 2,1 m) og dører i rommet, samt 1 mm blyekvivalens i tak og gulv. Når det gjelder Conebeam CT (CBCT) så gjelder de samme anbefalingene, men om apparatet har rørspenning større enn 90 kVp må man gjøre målinger eller vurderinger om tykkere skjerming er nødvendig.

I tillegg så finner vi tabeller i veilederne som viser oss hvilke andre materialer som kan erstatte bly ved at de har tilsvarende tetthet for stråling, såkalt blyekvivalens. For eksempel vil en 10 cm tykk vegg av betong ha en blyekvivalens på 1 mm og kan derfor erstatte blyskjermingen helt. Man må passe på at hele veggen har en slik tykkelse.

En annen måte å oppnå skjermingen på er å benytte spesielle byggeplater, for eksempel Norgips Safeboards[5] som er gipsplater tilsatt et stoff med høy tetthet for ioniserende stråling (bariumsulfat). To lag av slike plater (25 mm) vil da ha en blyekvivalens på mer enn 1 mm for rørspenninger 70 – 125 kVp.

Disse tiltakene er ikke påbud, men såkalt konservative anbefalinger. Hvis disse oppfylles og dokumenteres er man helt sikker på at strålevernforskriftens dosegrense for allmenheten ikke overstiges.

 

Oppfylle kravene på andre måter?

Moderne klinikker er ofte mer åpne, tette vegger kan være erstattet med lettvegger, eller til og med skillevegger i glass mellom rommene. Hele 5 cm glasstykkelse må til for å oppnå samme skjerming som 1 mm bly. Blyglassvarianter kan selvfølgelig benyttes, men det blir nok fryktelig dyrt for større flater. Hvordan kan vi da oppfylle kravet til strålevern?

 

Avstand


Bilde: Helseministerens en meter erstattes her av fysikerens to meter

Vi blir for tiden daglig minnet om helseministerens meter som skal beskytte oss mot koronasmitte. Når det gjelder røntgenstråling må vi minst doble denne avstanden for å delvis kunne erstatte annen skjerming. Dette skyldes den såkalte kvadratloven som viser at stråleintensiteten er kun 25 % når en dobler avstanden fra kilden[6]. Når man planlegger behandlingsrom med røntgenapparater, kan man prøve å plassere apparatet lengst mulig unna tilstøtende rom der det oppholder seg mennesker.

 

Retning

Strålingen er mest intens langs primærstrålen på begge sider (både der stråling går inn og der den går ut av pasienten igjen. Det er vist i Figur 1. Derfor er det noe høyere krav til avstand eller skjerming i disse retningene.


Figur 1: Det er mest stråling i disse to retningene, primærstrålen (gul) og tilbakespredt stråling (orange)

 

Oppholdsfaktor

Vi kan også se hvor mange timer en person maksimalt oppholder seg i tilstøtende arealer i løpet av et år. Er det en bolig, eller en fast kontorarbeidsplass blir det mange timer. Er det en korridor eller et kott der ingen oppholder seg i lengre tid vil oppholdsfaktoren være lav. For eksempel anbefaler The  International Atomic Energy Agency (IAEA) å anslå oppholdsfaktoren til et toalett til 1/20 eller utendørs områder med flyktig trafikk til 1/40[7]. Det betyr at man kan ha 20 til 40 ganger så høy dose i slike områder sammenliknet med en plass der det oppholder seg personer hele tiden.

 

Målinger

Hvis ikke anbefalingene med skjerming er oppfylt er det nødvendig å ha annen dokumentasjon som viser ta strålvernforskriftens krav om dose til allmenheten ikke overstiges. En fysiker vil kunne måle lekkasjestrålingen og dokumentere denne, men det krever svært følsomt utstyr. Jeg har i noen tilfeller brukt DSAs persondosimetere[8] til å sjekke et område over tid. Man fester da et persondosimeter der man antar det er størst stråleintensitet i det aktuelle området (nærmest kilden) og sjekker dosen over en måned eller to. På den måten kan man i ettertid dokumentere at kravene er oppfylte.

 

  1. Strålevernforskriften, Forskrift om strålevern og bruk av stråling. 2016.
  2. (DSA), D.f.s.o.a. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Available from: https://www.dsa.no/.
  3. Veileder nr. 14, Veileder om strålebruk innen odontologi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. 2017, Statens strålevern.
  4. Widmark, A., et al., Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder nr. 5. 2018.
  5. http://media.byggtjeneste.no/media/dokument/674702
  6. https://uio.instructure.com/courses/19845/pages/stralingens-geometri-og-projeksjonslaere
  7. https://www.slideshare.net/ZoranMirkov1/rpdir-l12-shieldingweb
  8. https://www.dsa.no/temaartikler/90331/abonnement-og-engangsmaaling-med-persondosimeter