Det var 2008 jeg første gang var i Haydom og jobbet på tannklinikken. Det har blitt en fantastisk opplevelse og en veldig lærerik tid. Jeg trivdes så godt at jeg både i 2009 og 2010 kom tilbake og jobbet igjen i Haydom.
Haydoms tannklinikk er godt utstyrt, der finnes en skikkelig tannlegestol med vinkelstykke og turbin, et utstyr jeg ved første besøk ikke hadde forventet. Det er to sekretærer som jobber på tannklinikken; det var første to år Selina og Elisabeth. Men Selina begynte i 2009 på farmasi-skolen i Moshi og nå er det Victoria som jobber sammen med Elisabeth som tannlege-assistent. Alle tre er veldig hyggelige og trivelige damer og veldig kjekt å jobbe sammen med dem!
På tannklinikken finnes mye utstyr som tannlegene tar med seg fra Norge, f.e. finnes der kompositt, rotfyllingsmaterialer, mange forskjellige bor etc.
Behandlinger ble jo stort sett ekstraksjoner, selv om det også finnes mulighet til vanlige fyllinger, det kunne også gjøres rotfyllinger. Første gang jeg var der var det stort sett kun ekstraksjoner, men i fjor har jeg laget en del fyllinger og. Men de fleste ganger er det uansett ingen anledning til en kons- eller endo-behandling siden de fleste tennene allerede er ødelagt. Men i fjor hadde jeg i hvert fall gjort en endo på en traume-tann.
Mest inntrykk gjorde det at jeg gjorde og behandlet ting som jeg aldri hadde gjort eller sett før, f.eks. å fikse noe kjevebrudd og se slimhinneforandringer i en utrolig stor størrelse. Det verste var at det kom en pasient som hadde kreft som var kommet veldig langt og der jeg så i munnen at halvparten av ganenvar forsvunnet og jeg kunne se rett i nesen. Det er jo veldig trist å se og gjør sterkt inntrykk som jeg nok ikke kommer til å glemme.
Da jeg hadde på første dagen første pasienten var jeg helt fortvilet siden han ikke kunne snakke et eneste ord engelsk. Og jeg kunne ingen ord Swahili. Da var det godt å ha sekretærene som tolk…! Men etter hvert begynte jeg å lære meg noen nyttige ord og setninger som f.e. ”Gap opp” eller ”Nå skal du få bedøvelse”. Men ordforråd blir jo – i hvert fall litt – bedre og bedre med hvert nytt besøk.
Å jobbe i Haydom er jo forskjellig fra jobben i Norge på flere måter. Det er ikke bare at behandlingen og kår er annerledes. Dagene er og forskjellige siden man aldri vet hvem og hvor mange pasienter denne dagen som kommer. Ingen har time- alle kommer, når de kommer. Og at man har behandlet en pasient og kommer ut fra behandlingsrom og plutselig finner hele venterommet fullt med pasientener har ikke sjelden skjedd. Og siden av og til alle kommer samtidig må de jo ofte vente en lengre stund til de får behandling. Men det er absolutt ingen som klager på dette. Uansett er tidsoppfatningen i Afrika annerledes enn i Europa; alle tar det som det kommer og ting går litt mer rolig (”pole, pole” på swahili). Pasientene er jo utrolig tålmodige og takknemlige. Ofte gikk de jo med smertene i månedsvis, eller enda lengre. De er utrolig glad å få hjelp. Og jeg har nok aldri fått så mange takknemlige klemmer fra pasientene som jeg fikk i Haydom.
En spesiell opplevelse var jo ”outreach”-tur. Der reiste vi midt i bushen til forskjellige plasser og gjorde behandlinger. Vi tok hebler, anestesi, tenger, bomullsroller etc. med oss og jobbet der. Pasienter satt på jorda, jeg på en stol i skyggen under et tre og har trukket tennene – til vi ikke hadde noen ubrukte tenger igjen. Det virker jo nesten uvirkelig og utrolig at ting fungerer på denne måten- men de fungerer?! Og det gikk bedre enn jeg hadde forventet, selv om man har litt vondt i ryggen på slutten av dagen.
Et opphold i Haydom kan bare anbefales. At man får en utrolig god trening – spesiell ekstraksjoner- er jo klart. Men man lærer å ta utfordringer: det er jo selvsagt litt stressende når det kommer en pasient med et eller annet som jeg ikke har sett eller gjort før; men det er nok sånn som en sier: Man vokser med oppgavene og utfordringene. Man lærer en selvstendig arbeidsinnsats- det kan ikke konfereres med f.e. en oralkirurg. Det er jo andre leger som man kan konferere med, men det er i hvert fall ikke noen som man kunne hente hvis man ikke få ut en tann og ingen man kunne pasienten henvise til…! Da jeg reiste første gang syntes jeg dette var litt skremmende; men man må alltid tenke sånn: Hvis ikke en selv gjør denne behandlingen – så gjør ingen den. Og slik lærer man jo masse – og får mye praksis-erfaring i kanskje uvanlige ting. En Haydom-arbeidsinnsats kan anses som en slags ”videreutdanning” og er noe som hjelper meg i arbeids-hverdagen min i Norge.
Nå har jeg vært tre ganger i Haydom og håper at jeg snart skal komme tilbake.
Hvert år har vært en fantastisk opplevelse og en lærerik tid. Folk i Haydom er utrolig hyggelige og det er alltid kjekt å hilse på dem igjen. Man føler seg nesten som i en familie; folk er så utrolige vennlige, imøtekommende og hjertelig smilende, bare koselig der!
Tårene mine blir alltid flere og flere når jeg tar farvel, man vet jo aldri nårr man kommer tilbake. Folk takker jo mye for at man har vært og jobbet i Haydom, men det er jo og jeg som må takke siden jeg har lært masse, ikke bare faglig sett. Å oppleve en annen kultur, andre kår og en annen livs-innstilling er jo fantastisk – og hver gang er oppholdet like imponerende og en opplevelse for livet som jeg aldri kommer til å glemme.

Wiebke Möller

Ta gjerne kontakt:
wwmoeller@hotmail.de

Billedgalleri, klikk på det første lille bildet og bla med piltast eller museklikk