Minicart 0

Du har ingen produkter i handlekurven.

Hjem / Arkiv / Bildebrev / Tannlege Thorkildsen 2000

Tannlege Thorkildsen 2000

Tannlege Anne Helene Ødegård Thorkildsen sitt opphold og arbeide ved Haydom 24.10.2000 til 24.11.2000

Tirsdag 24.10.2000

Dro fra Torp, Sandefjord med billetter kjøpt på Flyspesialisten i Mandal.
Mellomlandet i Amsterdam hvor vi fikk problemer med håndbagasjen p.g.a. mye bagasje med røntgenkontrast: Ketac Silver, amalgamkapsler, blandemaskin, krystallgave til Evjen Olsen og røntgenfilm. Til tross for grundig informasjon om å ikke kjøre rtg.-filmen gjennom gjennomlysningen klarte de det likevel !!
Lang flytur til Kilimanjaro, koste oss med gode bøker og film.

 

Kom frem i mørket, godt og varmt – litt for varmt med lamullsgenser…..Stilte oss opp i køen for 3 mnd. visum – ganske spente begge to p.g.a. min bagasje og om det ville gå bra med visum. Alt gikk raskt og greit, ingen spurte om å få se bagasjen, så «gift-certificate» var unødvendig. Samueli stod i ankomsthallen med navneplakat – så nå har vi opplevd å bli hentet av fremmede også. Safaribilene stod opplinet utenfor, synes det var flotte biler……men de viste seg å være helt nødvendige……Overnattet på Arusha Resort Centre, vårt første møte med Afrika, insekter og standarden. Alt er nytt, fremmed og spennende.

Onsdag 25.10.2000

Vi våknet 05.00 av muslimenes bønnerop og spiste frokost utenfor mens vi så på de fine blomstene i hagen – behagelig klima. I Arusha ble varene fraktet rundt i trillebår snekret i tre eller bak på sykkelen – alt kan fraktes på bagasjebrettet her. ( Bilhjul, lange stokker, store dunker.) En dame med frukt på hodet kom for å selge til oss, men vi hadde ikke behov for. Det liknet på grønne appelsiner, noe det også var (forstod vi senere). En mann satt på fortauet og sydde på symaskin, noen andre la skumgummimadrasser på fortauet for å klippe de til. Alle veiene var av grus eller sand, så det støvet en del….

Og så begynte vi på veien mot Haydom, og kassett spilleren begynte å gå. Vi hørte afrikansk sang i ca. 8 timer….Samueli forklarte av og til hva de sang om, det hjalp….Etter en tid stoppet vi på en kafé for å kjøpe Cola.

Det viste seg å være en innegjerdet uterestaurant. Her opplevde vi for første gang å se en masaimann med alle de karakteristiske ringene på armer og ben. Under et halvtak hang det et slakt – noe som også fortonet seg fremmed for oss. Da vi skulle dra kom det en gammel masaikvinne for å selge masaismykker til oss, men alt var for fremmed for oss til at vi fikk utført noe i det hele tett. Senere på turen så vi en apekattfamilie løpe over veien et stykke fremme – vi var overbegeistret! Ellers så vi stråhus som de bor i sammen med geiter og sauer. Geitene kan skilles fra sauene ved å se på halen, den går opp på geitene og ned på sauene.

 

Kuene har en karakteristisk kuppel over nakken som visstnok har samme hensikt som kamelenes. I nærheten av et marked så vi flere som gnagde på sukkerrør…..fibrene spyttes ut igjen. Lange rør ble lastet på sykkelen og fraktet av sted. Nede i Rift Valley er landskapet flatt, men veistandarden er heller dårlig. Da vi begynte oppstigningen forstod vi hvor viktig det er med 4WD, tror aldri jeg har kjørt brattere bakke, i alle fall ikke uten asfalt. Sjåføren var temmelig hensynsløs mot fotgjengere og syklister. Han tutet i vilden sky, fortsatte i samme fart uten å ta hensyn slik at alle løp som ville høner langt ut i terrenget i redsel for å bli påkjørt. Vi lærte oss noen gloser Kiswahili : Pita kulia og pita kushoto = ta til høyre og ta til venstre. Da vi hadde kjørt noen timer forstod vi at en by i Tanzania ikke er det samme som her i Norge. Det beste jeg kan sammenlikne med er byene i gamle western filmer.

Da vi kom frem til Haydom i mørket, ble vi møtt av Kari og Ole Hallgrim Evjen Olsen. De inviterte oss på kveldsmat sammen med matron (Selina). Hyggelige mennesker. Folk kom og gikk gjennom huset hele tiden p.g.a. at det var den store e-mail dagen. Dr. Olsen ba oss komme for å spise frokost der kl. 07.00 dagen etter for så å presentere oss på morgenandakten. Etter mye jobbing i uker før avreise, lang reise fra Norge og mange nye inntrykk føltes det med ett uoverkommelig, men det gikk over all forventning.

Da vi kom inn i huset som vi skulle disponere: Hope/ Hinderakers hus, ble vi møtt av en diger edderkopp. Er ikke vant til å reagere så veldig på edderkopper hjemme, men denne ble i største laget. Fikk beskjed om at de ikke er farlige, så da er det bare å ta det med ro. På soverommet var det myggnetting rundt senga slik at vi kunne sove i ro for småkrypene.

Torsdag 26.10.2000

Etter frokosten skulle vi finne veien til andakten selv. Vi gikk oss vill inne på sykehusområdet, men ble geleidet av en hjelpsom dame som forstod situasjonen. Under andakten var det fascinerende å høre den afrikanske sangen og talen, og ble imponert over Dr. Olsen der han snakker kiswahili, engelsk og norsk om hverandre. Mens vi hørte på sangen og talen som gikk på kiswahili var det nok ikke annet enn amen og Jesus Kristus vi forstod….Etter andakten hilste vi på Mr. Brandes, misjonær Yri og Dr. Espeland.

 

Finn og jeg startet med å klargjøre tannlegekontoret, lese bruksanvisninger og innrede kontoret slik det er praktisk. Uniten, kompressoren og autoklaven er helt ny – kjøpt ved hjelp av pengegaver fra Norge. På grunn av det tørre klimaet skal det ikke mye til før rødt støv legger seg på de mest bortgjemte steder.

Evjen Olsen inviterte oss til middag– deilig grønnsaksuppe. Vi rakk en økt på klinikken igjen før torsdags-bønnesamling. Denne kvelden fikk litt innblikk i situasjonen for mange mennesker her: Matmangel, mannfolk som drikker opp alle pengene, driver på med andre damer, kommer fulle hjem sent på natten og forlater kone og barn uten å komme tilbake. En jente hadde vært på rømmen i 2 dager p.g.a. at faren hennes hadde solgt henne til en mann hun ikke ville være hos.

Fredag 27.10.2000

Også i dag frokost hos Evjen Olsen. Snakk om gjestfrihet! Benken på det ene behandlingsrommet må deles opp p.g.a. at det ikke er plass for meg å bevege meg bak pasientstolen når den er kjørt bakover. Snekkeren kom for å rette på det.
Mamma Kari inviterte familien Brandes og oss med på tur. Første stopp var barnehagen, ungene satt tett i tett på gulvet med hver sin skrivebok – nydelige små barn. Noen meter lenger borte bygges det egen barnehage med midler gitt av Skjebstad barnehage i Mandal. Vi kjørte videre for å se på damprosjektet som Dr. Olsen har satt i gang for å kunne samle vann til vanning av åkrene i tørre årstider. Det vil kunne avhjelpe matmangelen som nå rår i området.

 

Landsbybefolkningen graver i lag og mottar mais for jobben – dette er hjelp til selvhjelp. Ved en dam var det full graveaktivitet, og vi så en gruppe grave, en annen reparerte graveredskap og en tredje flettet kurver til å bære jordmassene i. Mama Kari talte til folkemengden på kiswahili – rørende å få oppleve dette. Hun oppmuntret dem til å ta en dag av gangen. Ved matutdeling møtte vi mennesker fra alle stammene, mange ville hilse på oss og Mama Kari kjente flere av dem. Under valgkampen som pågikk samtidig ble ekteparet Olsen utnyttet for å sanke stemmer til partiet.

 

Mama Kari sa at hun ikke hadde lov til å blande seg borti politikk og unngikk å si noe. Matutdelingen foregikk ved at en representant fra hver familie ble ropt opp for å hente mais oppmålt etter hvor mange familiemedlemmer det var. Personen signerte ved hjelp av fingeravtrykk for å unngå juksing. Etter matutdelingen dro vi videre for å se på et hellig tre, her måtte alle som trodde på denne religionen stikke strå inn i sprekker i treet hver gang de passerte treet for å unngå ulykke. En person opplevde en stor glede over å kunne gå forbi treet uten å utføre handlingen etter at vedkommende ble kristen.

På turen opplevde vi å kjøre på den veien som innbyggerne bygde for hånd mot maisutdeling et annet tørkerammet år. Veien var imponerende fin, og den fører til at befolkningen kan hentes i sykebil på kort tid i motsetning til tidligere da man måtte kjøre en lang omvei.

Da vi kom tilbake fra turen ble vi invitert med til å oppleve en begravelse. Mannen som var død hadde kastet ut kone og barn og stengt seg inne i huset. Etter noen dager hadde de brutt seg inn i huset hans og fant ham død p.g.a. hjernemalaria. Mama Kari forklarte meg at alle kvinnene bærer sjal på hodet i begravelser. Begravelsen ble holdt utenfor huset til den avdøde, mange mennesker hadde møtt frem. Noen hylende damer ble båret bort. Alle fremmøtte defilerte forbi båren, og alle skulle kaste 3 håndfuller med jord på kisten etter at den ble senket ned i graven.
På ettermiddagen lærte jeg opp Victoria i de ulike apparatene på klinikken og blanding av fyllingsmaterialer. Hun virker lærenem.
Hadde 1 pasient i dag, trakk tann 18. Hun var den aller første sykepleieren i Haydom.

Lørdag 28.10.2000

Jobbet videre på klinikken. Måtte improvisere en ny pakning til spyttfontenen, brukte Impregum avtrykksmateriale. Måtte også lage en spiss i Impregum til oljesprayen. Fikk grøt til middag hos Dr. Olsen. Rektoren på Wama bibelskole fortalte en vits om et par som var på «date». Damen forteller på telefon før stevnemøtet at hun ikke har tenner. Mannen sier at det ikke er noe problem. De bestemmer seg for å møtes, hvorpå han bemerker at hun jo har 1 tann igjen oppe. «Det skulle liksom være en overraskelse det, da…», svarer hun lurt.

Senere på dagen var jeg med på en operasjon sammen med Dr.Olsen. Her var det samme hygienerutiner som hjemme med kir. håndvask, kir. oppdekning osv. Før hver operasjon ber han en bønn. Jeg skjønte fort hvor det bar, så jeg rakk å ta et bilde før jeg returnerte hjem.

Det kommer stadig folk på døren som ber om å få noe eller som vil selge ting for å tjene penger.
Dr. Olsen sier at det vil være tomt for mais om 1 uke dersom det ikke kommer inn mer penger. Han er meget bekymret. Det kreves 125.000,- hver uke for å kunne skaffe mais til befolkningen.
Lært nye gloser: Nzuri=bra, fint. Kwa heri=adjø. Habari=hei

Søndag 29.10.2000

Dr. Olsen presenterte oss i kirken under gudstjenesten i dag. Det er han som har tegnet kirken og stått for hele byggeprosjektet. Etterpå var det auksjon av naturalia som kom inn under kollekten, pengene går da til kirken. Kollekten foregår i et system hvor man går frem med offeret i rad og rekke alt etter hvor man sitter i kirken. Noen hadde ofret en levende geit som ble solgt for ca.80,- (norske). Olsens oversatte for oss under gudstjenesten slik at vi kunne forstå noe av det som foregikk. Det var hele 6 kor som sang under gudstjenesten.
Etter gudstjenesten hadde vi planlagt å gå en lang tur, men det var så varmt at vi bare kom 50m før vi bestemte oss for å gå inn igjen……
En lastebilsjåfør har sin egen metode for å kurere tannverk: Han drypper litt batterisyre ned i hullet, lar det virke litt og skyller ut. Vips er plagene borte…..Det kan være greit å være selvhjulpen når det ikke er tannlege tilstede i Haydom, dessuten er det jo rimelig.
Vi ble buden på kveldsmat hos Dr.Olsen, kjempekoselig.

Mandag 30.10.2000
I dag morges var det en katt som forsøkte å komme gjennom myggnettingen til soverommet. Jeg klarte å jage den bort. Ellers er det mange lyder om morgenen etter at solen har stått opp, akkurat slik som jeg har forestilt meg at det skulle være i Afrika.
På baderomsgulvet var det en ca. 3,5cm stor kakerlakk …..
I dag begynte jeg for alvor med pasientbehandling. Flere pasienter måtte få instruksjon om hvordan de skulle sette seg i stolen, og en kom så langt at hun hadde skosålen oppi setet før Victoria fikk stoppet henne. Nei, det er ikke så lett når man aldri har sett en tannlegestol før. Utstyret fungerer tilfredsstillende.

Finn har tatt fatt på jobben med å rydde opp i og installere gamle datamaskiner.
Hushjelpen vår spurte i dag om han skulle bake småkaker til oss + kylling med ris og hodekål til middag. Jeg svarte at det hadde vært fint. Alt sammen foregikk på kiswahili «trur eg»……jeg vet i alle fall at kylling/høne/hane er «koko» og at fint/OK er «nzuri» – og da sier vel resten seg selv……

Tirsdag 31.10.2000
Kari kom med gode nyheter i dag: Innsamling i Flekkefjord innbrakte 152.000,-. Evjen Olsen bodde der 1 vinter 1969!! Ellers hadde de fått brev fra en gammel dame som forteller at hun har bedt for Ole Hallgrim og broren siden de var misjonærbarn i Kina. Hun er en Haydomvenn som hadde blitt så glad for takkebrev fra Kari.
Det landet 2 fly her i dag, så Kari har vært svært opptatt med gjester i dag: 2 tebesøk og en 2 timers omvisning på sykehuset. Dr.Olsen har vært ute i «feltet» for å ta bilder av damprosjektene som han skal sende til diverse aviser.
Nye gloser: Piga pasi= stryke tøy, Ku funga=låse

Onsdag 01.11.2000

Finn kjøpte et ekte spyd av smeden i dag for 5000 shilling (ca 50,-), så nå kan vi forsvare oss, og dessuten dra ut i bushen på matauk…… Det skal visstnok være elefanter i Yaida Chini.

Hadde en lang dag på klinikken i dag. Opplever og erfarer at jeg har et annet forhold til klokken enn folket her.

 

Dr. Olsen anbefaler meg å ikke avtale tider med pasientene, men heller ta dem etter hvert som de kommer. Han har jo lang erfaring på det området….Det er jo en del som lever etter soluret, og da er det jo ikke så lett å planlegge slik som vi er vant til….men det er ikke alle MED klokke som bruker den heller….eller som synes det er nødvendig å gi beskjed dersom det ikke lar seg gjøre å holde avtalen heller…..Selv om det kan føles litt frustrerende av og til, så er det jo veldig fint på den måten at man selv heller ikke må være så punktlig som i Norge.

 

Afrikanere er vant til å vente, og det kommer godt med når man midt i en rotfylling må løpe hjem for å hente et kubbelys som erstatning for spritlampe som mangler…Ellers la jeg en del fyllinger i dag i tillegg til ekstraheringer.

 

I kveld besøkte vi familien Brandes. Hyggelige mennesker, ungene ville vise oss alle lekene, bl.a. noen som de hadde laget selv av ståltråd, klikk-klakker og trebiter. Vi kom hjem til ferdige rundstykker og stek til middag.
Nye gloser: Funga mdomo=lukk munnen. Nate=bite, Funguo=nøkler

 

 

 

Torsdag 02.11.2000
Dagsplanen går «åt skogen», akkurat som det ante meg. Fikk tak i en sårskje på «theatre» (kirurgisalen) i dag, så da blir det lettere å utføre godt sårtoilette ved apicale periodontitter. Ellers fikk jeg se en abscess som er større enn jeg noen gang har sett, jeg åpnet en fistel og stod med vakuumsuget i flere minutter før det ga seg. Pasienten opplevde smertelindring. I dag ble det pannekaker til middag.
Bønnesamling hos Espeland i dag. Yri forteller om et folk uten kirke og skole (buskmennene). Et barn kom med 1 shl for å få litt mais, masse lidelser, oppkast og øyelidelser. Grusom situasjon de er kommet i.

Lørdag 04.10.2000
Dr. Olsen hadde omvisning på sykehuset i dag. Imponerende. Her lager de det meste selv, fra fysiologisk saltvann til møbler. De pårørende lager mat til pasientene i egen pårørende-avdeling hvor de er plassert etter stamme. Her kan de også sove på trebrisker og for eiendeler og mat er det bygd opp hyller til som tipper litt nedover slik at de kan spyles rene med visse mellomrom.

Søndag 05.10.2000
I natt var det en gutt som ble lam fra halsen og ned p.g.a. at han falt ned fra et tak i fylla. Lurer på hvordan han vil klare seg videre… Jeg er slapp i dag, men gikk i kirken likevel for å være der når de nye fra Stavanger ble presentert. 2 medisinerstudenter (Maren og Elisabeth) fra Bergen er også kommet. Orket nesten ikke å sitte i kirken, gikk hjem og hvilte, men takket likevel ja til middag hos Brandes….Pappa ringte mens vi var der, sa at alt var i orden, men han hadde visst skjønt at jeg ikke var i form. Regn og vått hjemme. Fikk feber i kveld. Dr.Olsen kom, han tok blod screening test (malaria) og ga meg antibiotika. Han anbefalte meg å være hjemme i morgen.

Mandag 06.11.2000
Anne er syk i dag også, tok blodprøve på laboratoriet for å finne ut om det er malaria, det var det ikke, heldigvis. Det er de som har det verre her: Kari fortalte at en gravid dame kom 05.00 i dag morges, hun fødte et dødt foster og holdt selv på å dø p.g.a. blodmangel. 2 andre pasienter ble operert for kreft i dag.

Tirsdag 07.11.2000
Syk i dag også. Finn begynte å undervise sykepleierlærere i data i dag. Utenfor soverommet hører jeg mange lyder av fugler, hanegal og geiter som hyler med bare noen sekunders mellomrom. Den høres ut til å ha det vondt.

Onsdag 08.11.2000
Har ikke annet å fortelle enn at jeg er syk i dag også…….

Torsdag 09.11.2000
Var på klinikken i dag, veldig tung i kroppen, må ta pause mellom hver pasient.
Var såpass opplagt i ettermiddag at vi kunne spasere en tur langs flystripa. Den er ikke asfaltert og har ikke lysmerking etter det jeg kunne se, så jeg trodde med en gang at det var en tørr åker….så feil kan man ta. De innfødte lurer nok fælt på oss fremmede av og til.
Selv om det er torsdag er det ikke bønnekveld.

Fredag 10.11.2000
Etter middagen tok vi oss en «stripe på byen». På vei ut sykehusporten så vi en hel skare komme gående i mot oss i samme raske takt. Det viste seg å være en pasienttransport, hvor 4 menn bar en båre på skuldrene. Denne bar de så på omgang, og det var grunne til at de var så mange. Vi fikk senere høre at de kunne gå flere mil på denne måten.
På veien mot «byen» møtte vi smeden som Finn kjøpte spydet av. Vi prøvde å kommunisere etter beste evne, men jeg er redd det ble lite fruktbart. Smeden forsøkte å lære oss noen ord, men…..vi følte oss ganske dumme kan du si. Prøvde å smile så godt som mulig for å rette opp det dårlige inntrykket…..Kari fortalte at denne smeden en dag hadde klippet over en ledning som hørte til deres hus for å ta kobbertråden. Denne brukte han til å surre rundt et spyd for så å banke på døren deres for å selge spydet til dem!! De kjøpe det for moro skyld.
Kari fortalte at far til Ole Hallgrim hadde talt på et møte en gang. Der hadde Arild Edvardsen vært, og på det møtet hadde han bestemt seg for å bli predikant.

Lørdag 11.11.2000
Føler meg frisk i dag. Spilte tennis med Finn, moro. På kvelden så vi 2 filmer hos Dr.Olsen, 1 om Haydom Lutheran Hospital og en om hatsabe- stammen (buskmenn). Interessant. Denne stammen lever helt primitivt, leter etter knoller i jorden, finner honning i trestammer, jakter med pil og bue eller spyd og bor i halvkuleformede stråhytter som kvinnene bygger. Den som treffer for eksempel en løve først med spydet får æren selv om det er andre som dreper dyret. Det skyldes at det er han som er mest utsatt for å bli tatt av dyret.

Søndag 12.11.2000
I dag fikk vi bli med ekteparet Evjen Olsen til en landsby 5 mil unna. Dr.Olsen talte i kirken og ga en gitar til koret som hadde invitert han. (Gitaren var gitt i gave fra ekteparet Lunde i Mandal.) De ble hedret med kranser rundt halsen som var laget av juletrepynt. Kirken var full til siste plass og noen stod til og med utenfor og så inn gjennom gluggene. Ved auksjonen etter gudstjenesten ble det blant annet gitt en levende hane i gave til Olsens, denne satt under ett av setene hele veien hjem til Haydom igjen. Andre gaver som de fikk var søtpoteter, over 40 egg, leirkrukke og en masse tomater.

Mandag 13.11.00.
Kari var innom en tur, kjempekoselig, hun har alltid en god historie å fortelle.

Tirsdag 14.11.2000
I dag fikk vi høre at det er mye som forsvinner i posten her i Tanzania: Dersom kortene eller frimerkene er spesielt fine, hender det at funksjonærene tar dem av den grunn. Ellers åpner de pakker for å se om det er noe å hente der.
Strømforsyningen fra det statlige Tanesco er ikke til å stole på og dropper rett som det er ut. På sykehuset er det heldigvis aggregat. Dr.Olsen har koblet opp et genialt system.

Onsdag 15.11.2000
I natt døde en masaimann som hadde blitt skadet av en bøffel. Etter operasjonen gikk han i sjokk, og legene klarte ikke å redde han.

Torsdag 16.11.2000
En av pasientene mine holdt på å skulle vise frem puppene sine i dag. Hun forklarte meg at datteren satt ute på venterommet for å følge henne hjem. Hun hadde altså diet den personen som satt der ute – herav brystene. Dette var en datogakvinne med det karakteristiske frynseskjørtet som alle gifte kvinner i den stammen skal bære for å opprettholde stammens fruktbarhet. Dette skjørtet må ikke selges da det kan skade hele stammens fruktbarhet (det er mange turister som ønsker å ha disse spesielle skjørtene med seg hjem for å vise frem.) En kvinne som lot seg friste til å selge skjørtet sitt ble straffet av alle de andre kvinnene i stammen. Før skjørtet tas i bruk graves det ned i jorden for en tid, samtidig som kvinnen med jevne mellomrom urinerer der det ligger nedgravd. Datogaene har arr i sirkel rundt øynene.
Vi hilste på medisinerstudentene Mariann og Roger, kullinger til Maren og Elisabeth. Hyggelige folk. Svein Gudmund Hinderaker tok oss med til smeden. Det var litt av en opplevelse. Vi kjøpte 5+1 pil og senere 1 bue av en mann som Svein Gudmund sa var vanskelig stilt – man handler mer for å hjelpe de fattige enn for at man absolutt har lyst på det de vil selge. Den stammen som smeden tilhører er de som ligger lavest på rangstigen og som ingen vil ha noe med å gjøre. Dette fører til mye innavl og et av de mest iøyefallende tegnene er at noen av dem har 6 fingre (jeg så et barn med 6 fingre). En av slektningene til smeden inviterte oss inn i huset sitt. Det var lite, helt mørkt og delt opp med en liten binge til høyre for inngangen med plass for noen dyr. Til venstre for en halvvegg laget de mat på et lite bål og ellers var det en brisk som familien sov på. I «fabrikken» som smeden laget utstyret, fikk vi se hvordan de på en primitiv måte klarer å lage de utroligste ting. Her var det ikke noe hus, men en anordning for smievirksomhet under et tre.

Fredag 17.11.2000
Etter arbeidstid dro vi en gjeng av sted for å gå på marked. Det var mye større enn jeg hadde forestilt meg, spennende å vandre rundt og se. Vi kjøpte kanga, bildekksko i barnestørrelse og mango. Assistenten min , Victoria, fortalte at dersom en person i en stamme kommer i vanskeligheter, kan han sende ut et rope signal som alle i stammen skjønner. Dersom ikke alle kommer for å hjelpe da, vil han bli straffet av de andre i stammen. Alle menn har sverd i hus for å forsvare seg mot mennesker eller dyr.

Lørdag 18.11.2000
Et par småjenter løp etter meg for å ta på håret mitt. De smilte og lo. Sånn er det å være annerledes J.
Kari ga oss en duk som poliopasienter har brodert i tillegg til at de har vevet stoffet. De er kjempesnille og gavmilde. Har ikke opplevd maken.

Søndag 19.11.2000
Dr.Olsen talte i kirken i dag, jeg forstod bare ordet «tena» – og trakk den slutning at han talte om Jesu gjenkomst – det stemte visst ganske bra J.
Etter kirken var vi på middag hos Olsen igjen, denne gang med bare norske. Kari hadde gledet seg til å kunne snakke norsk gjennom et helt måltid J.
På ettermiddagen ble vi med på Harar-fjellet. Flott utsikt! Gjengen som dro bestod av Espelands, de 5 med. studentene, Brandes, læreren fra Nairobi, utsendingen fra Grimstadrussen og vi. Finn satt på taket sammen med barna et stykke på vei hjem igjen. Noen afrikanske barn kom løpende etter bilen i lange tider. Kanskje det var Finn som lurte de med seg p.g.a. vinkingen. Roger fortalte nemlig at måten Finn vinket på betydde kom,kom J – nei, det er jammen ikke lett å være fremmed.
På toppen av fjellet stod det et tre med grønne sitrusliknende frukter på størrelse med mandariner. Idet Finn plukket en av fruktene, lettet det en sverm med gresshopper, noe som ikke skulle bli vårt siste møte med arten…

Mandag 20.11.2000
Etter arbeidstid hadde vi alle medisinerstudentene til risengrynsgrøt. Zacharia hadde laget klar en stor gryte.
De norske barna som bor i Haydom får undervisning hjemme det meste av tiden, men drar med jevne mellomrom til Nairobi hvor hovedbasen til misjonssambandet ligger.

 

Tirsdag 21.11.2000
Ved morgenandakten bad Dr. Olsen oss om å komme frem, han takket oss for jobben som vi har utført og avsluttet med å overrekke oss et bord som er laget på workshop-en ved sykehuset der bordplaten er formet som et kart over Tanzania. Vi ble meget overrasket og veldig glade for den flotte gaven og minnet fra tiden i Haydom. Vi avsluttet med en takketale på engelsk da ordforrådet på kiswahili enda er noe begrenset….
På klinikken i dag var det en kvinnelig pasient som ville forære meg en levende høne dersom jeg ville komme tilbake til Haydom. Dette med levende dyr er litt fremmed for oss, men her i Tanzania lar de alle dyr gå levende inntil de skal spises p.g.a. liten mulighet for å lagre kjøttet.
Kari og Ole Hallgrim var hos oss på middag i dag – kjøttsuppe laget av Zacharia. Etterpå hadde vi kaffe med serinakaker. Litt vemodig å skulle reise fra disse menneskene som vi er blitt så glad i.
Etter middag ryddet jeg klinikken. Alt ble dekket til og mest mulig satt inn i skaper. Da Finn kom for å se etter meg, flakset det inn en skare med gresshopper på venterommet. Det sies at gresshoppene kommer med regnet etter langvarig tørke, håpet er at de ikke skal ødelegge årets avling.
Skrev rapport som ble overlevert Dr. Olsen. Denne inneholdt antall pasienter og hva jeg har gjort av behandling.
Koffertene står klare idet vi går til sengs denne siste kvelden i Haydom.

 

Onsdag 22.11.2000
Brandes hentet oss ca. klokken 08.00. Fru Brandes fortalte en historie fra sykehuset der en pasient som lå på overvåkningen hadde blitt tilbudt egg gjennom vinduet av en selger på utsiden………Ja, her er forholdene annerledes enn hjemme! Fra Haydom kjørte vi i ca.8 timer på «vaskebrett» før vi kom til asfalten som var lagt av tyske myndigheter noen kilometer før Arusha. På veien så vi en hauk i et tre. Dessuten opplevde vi å vasse over en elvepassasje og gjørmete vei hvor vi bare så vidt klarte å passere møtende bil uten å skli ut i grøften. Hamna shida – hamna shida (ingen problem).

 

Fredag 24.10.2000
Mr. Brandes kjørte oss til flyplassen ca. kl. 18.00. Fra bilvinduet kunne vi se Tanzanias høyeste fjell Kilimanjaro. Et flott skue med snø på toppen. 22.00 letter flyet og tar av mot Dar es Salam hvor vi mellomlander før ferden går til Amsterdam. Natten forsvinner rimelig raskt ved hjelp av lesing, film og soving.

 

Lørdag 25.11.2000
Hjemme i leiligheten på Heistadtangen har Judith og Øistein satt en stor bukett med roser på bordet, laget ferdig oksesteik med poteter og grønnsaker, fruktsalat til dessert og stor bløtkake. Anne og Bård som har passet huset har satt 2 planter på salongbordet. Litt av en velkomst etter 1 måned i Tanzania!!

 

Mandag 27.11.2000

 

Finn svever på en sky når han kommer inn på Mobi – alle varene, luktene og rensligheten oppleves som en god drøm. Anne reflekterer over fine veier, hastigheten på veiene, mye unødvendig sløsing, flott natur, levestandarden og at vi egentlig ikke har noen verdens ting å klage over……Vi har det veldig godt!!
Vi er nå tilbake til hverdagen i Norge og tenker tilbake på alle de gode minnene fra måneden i Haydom, Tanzania, vi har truffet mange hyggelige mennesker, tenker især på Kari og Ole Hallgrim Evjen Olsen, og sett mye flott natur. Vi ville ikke vært noe av dette foruten!
Tusen takk for oss.