Minicart 0

Du har ingen produkter i handlekurven.

Hjem / Arkiv / Bildebrev / Montering Dental Unit 2000

Montering Dental Unit 2000

Dental Sør v/Jan Thomassen`s reise og montering av den nye tannklinikken i Mars 2000

HAYDOM LUTHERAN HOSPITAL
Tanzania
Av: Jan Thomassen, Dental Sør AS

Onsdag 1. mars

 

 

5 timer på en dårlig vei, langs en norskbygd høyspentledning, der er det!

 

Vi ankommer Haydom Lutheran Hospital fra Ngorongoro Wild Life Lodge (et hotell som ligger ved kanten av Ngorongoro krateret som er 600 m dypt og 265 kv. km stort) i en Toyota Land Cruiser.

 

Vår sjåfør Martin har på vegne av J M Tour vært med oss i 4 dager nå. Turen gjennom Lake Manyara National Park, Serengeti National Park og Ngorongoro krateret, er en opplevelse man MÅ unne seg dersom man skal til Tanzania.

 

Turen fra Ngorongoro til Haydom tok ca 5 timer.

Etter noe regn, (men ikke hva man kaller for mye her nede) var veiene denne gangen middels bra.

 

Straks etter ankomst ble vi tatt i mot med åpne armer av gjestfriheten selv, «Mama» Kari (Evjen Olsen).

 

Hun forvekslet oss først med noen andre ventede gjester, men det ble straks oppklart da vi slo over til vår egen sørlandsdialekt.

 

 

Her ble det både lunsj, middag og innkvartering i egen gjestehytte, ordnet like fort som middagsavtaler
med diverse skandinaviske familier, som bor og arbeider her nede, kom i stand.

 

Torunn og barna fikk til og med ordnet guidet tur til landsbyen utenfor sykehusporten i morgen, mens jeg begynner å jobbe.
Sykehuset, v/Ole Hallgrim – «Papa» eller Dr. Olsen som han kalles (sistnevnte uttales med respekt og enorm takknemlighet av alle de som gjenkjenner ham enten på sykehuset eller på en av de mange utfluktene han gjør i bushen) kjøpte selv et komplett tannlegeutstyr av Dental Sør, sommeren 98. Men, pga. hungersnød har det ikke vært mulig å tenke på fullføringen av prosjektet før nå.

 

Jeg var innom sykehusets nye, flotte tannlegekontor/hus for å sjekke! Det ser ut til at det meste er på plass (savner en sugemotor men….).

 

Også håndinstrumentene og forbruksvarene, kjøpt og betalt av Mandals privat praktiserende tannleger, ligger her og venter på den første tannlegen!!

Torsdag 2. mars

På tide å komme i gang!

 

Frokost starter tidlig (for oss turister) hjemme hos Kari og Ole Hallgrim.

 

Deretter går alle til forsamlingslokalet hvor det holdes morgenandakt, akkompangiert av nydelig, swahilisk sang fra mange av de nærmere 200 arbeiderne her. Dr. Olsen som han gjerne kalles, holdt også et lite innlegg for dagen.

 

Etterpå ropte han oss frem, ønsket oss velkommen og forklarte de fremmøte hvem vi var og hvorfor vi var kommet hit.

 

Så bar det i gang med utpakking, og klargjøring for montering av tannlege- kontoret.
Jeg fikk med meg et lass av hjelpere. På bildet ser vi tre av dem, ivrig i ferd med å feste boltene til gulvet.

 

Når det var gjort og alle rør/ledninger var på plass, blir gulvet støpt igjen. Det gav meg en anledning til å sette meg ned foran Pc-en og begynne på dagboken du leser nå.

 

Senere på dagen kom Ole Hallgrim med det gledelige budskap at sugemotoren vi savnet omsider var funnet etter intens leting. Vi dro så bort for å inspisere arbeidet.

 

Resten av dagen var vi familien Torsviks gjester, til både lunsj, middag og aftens.

 

Fredag 3. mars

Komper i Afrika, hvem hadde ventet det?

 

I dag har vi klart å dobbel booke middag; med Espelands og med røntgen gutta, som hvis kokk er satt i gang med å lage komper!! Ikke akkurat det vi hadde forventet på menyen, men sannelig et kjærkomment innslag. Vi gleder oss.

I dag har jeg fått «reist» både unit og stol. Koblet det meste og ryddet opp slik at det nå begynner å ligne et tannlegekontor. Dr. Olsen var også på inspeksjon og det hjelper. Ting må gjerne gjentas, diskuteres og argumenteres et par ganger før vi alle er enige om hvordan det skal gjøres. Så blir det sannsynligvis slik. Nå gjenstår kun trykk på vannet og tilkobling av sugemotoren, så tester vi litt i ettermiddag.
Jeg fulgte med (dvs forsøkte å henge med) Dr Olsen på en runde på sykehuset. Han har et vanvittig tempo, og underveis skal diverse papirer og sjekker undertegnes, konsultasjoner biståes, pasienter svares, hender trykkes og alt foregår i et tempo selv en jypling på snart 40 har problemer med å henge med på, nesten 1800 moh.

 

Inne på røntgenavdelingen er Kjell og Øivind i gang med å montere en del av røntgenutstyret. Disse to har påtatt seg både dette arbeidet, samt opplæring av personalet.

 

Lørdag 4. mars

Pårørende-avdelingen, en vanvittig sterk opplevelse!

 

Tar det litt roligere i dag siden det er lørdag. Låser inn rørleggerne i tannlegehuset, og spiser deretter frokost sammen med familien min hos Espelands klokken 9. Så var det tid for avsluttende monteringsarbeid og vedlikeholdsopplæring av personell fra teknisk stab, samt bruker- opplæring av folk fra hygienesentralen.
Etterpå, like før arbeidsdagens slutt, samlet Dr. Olsen inn alle involverte i bygg- og planleggingen av det nye tannlegehuset. Det ble en gjeng på ca. 40 stykker, inkludert oss, Dr. Olsen og oversykepleieren. De kom marsjerende inn, syngende på swahilisk. Dr. Olsen holdt nok en takketale for både oss og dem. Så ble det brusfest og utprøving av utstyret.

Selv gav jeg Dr. Olsen en vanndusj i håret til stor begeistring fra publikum. Som de fleste andre steder i verden, har Coca Cola gjort sitt inntog også i Tanzania.

 

For ca. 2 norske kroner får du en god gammeldags brusflaske inneholdende 350 ml «Real Coca Cola» her ute.

Og populært er det!
Rett før kveldsmaten tok Kari oss med til de pårørendes avdelingen, stedet hvor de pårørende sover og lager mat til seg selv pluss den innlagte, som ikke får mat av sykehuset Dette stedet gjorde klart sterkest inntrykk på oss alle. Her sover de, andføttes på store trerister i små sovekabiner, mens de på utsiden under bølgeblikktaket tenner bål og koker maisgrøt.

 

Røyken fra de mange bålene, fyrt på halvtørr ved, svir i øyner og nese, men stemningen var det ingenting å si på. Mamma Kari fikk i gang sang og snart «hoppet» (på virkelig Masai vis) både unge gutter og jenter om kapp. Når bare tingene var kommet i gang fikk vi lov til å filme og ta bilder, fantastisk!

Søndag 5. mars
Også i dag skulle vi bli utsatt for Ole Hallgrims sjenerøse og utilslørte takknemlighet, men også han måtte til pers!

 

Midt under søndagsgudstjenesten, som for øvrig er fylt av nydelige sanginnslag fra de 4-5 fremmøtte lokale korene, står han frem side om side ved presten på alteret.

Dr Olsen, den mest respekterte person i mils omkrets, han som om nødvendig ringer Tanzanias president personlig når ting ikke går som det skal. Som f.eks. da containeren med tannlegeutstyret så ut til å bli stående i tollen i Dar El Salaam, med pålegg om å betale en ny merverdiavgift.

 

Der fremme står han og ber Jan Thomassen og hans familie, på engelsk, om å reise seg så de 7-800 fremmøtte kan se hvem vi er. Så «babler» han, uforståelig for oss, i vei på perfekt swahilisk før han like lett veksler til norsk og forklarer: han har fortalt for menigheten hva vi har gjort og hvorfor vi er kommet. Så takker han oss, klapper og vi setter oss, undrende.

 

Hva er det med disse menneskene, Kari og Ole Hallgrim Evjen Olsen, som selv har
gitt 40 år av sitt liv til misjonen, helse- og livredningsarbeid, infrastruktur- og skoleoppbygning, for nærmere en halv million mennesker i indre Tanzania. Og som får oss overflodsmennesker fra deilige Mandal, til å føle oss som hverdagshelter fordi vi gav bort noen få dager av vårt liv og en reise dit for å montere en tannlegeklinikk de selv har samlet inn penger til?
Kanskje var det fordi vi var så heldige å være der, i nærheten av lysbryteren, når strømmen ble satt på?

 

Senere samme dagen er det heldigvis Ole Hallgrim selv som får se den sanne takknemlighet dypt inn i øynene. Vi er på piknik sammen med familien Espeland. Vi har beundret de 900 målene med mais sykehuset selv har dyrket opp ( i tillegg til hveteåkrene som vi ikke fikk se på denne turen), og har stoppet i en landsby hvor det er stort marked. Her selges dyr; levende, døde eller nyslaktede, sandaler av bildekk, flotte tøystykker, plastposer, tobakk, skråtobakk, skruer og bolter, tupperweare and «you name it». Selv handler vi noen tøystykker for 30-40 kroner stykket, før vi drar inn til et lite vann hvor vi nyter medbrakt kaffe, kaker og Cola.
Det er her, på vei hjem til jordhyttene sine fra markedet, en gruppe menn stopper opp for å se (stirre) på de underlige opptredende vi måtte være for dem med Land Cruisere, fluktstoler, lyshudede og snakkende på et uforståelig språk.

 

Ole Hallgrim kunne selvfølgelig kommunisere med dem på deres eget språk, da det etter en stund gikk opp for den ene at det var den Dr. Olsen fra Haydom han hadde truffet. Han ble umiddelbart overstrømmende begeistret, strøk Ole Hallgrim over det sølv-grå håret, kjærtegnet ansiktet hans og trykte hånden hans lenge med den andre hånden godt plassert i arm hulen til Ole Hallgrim.

 

dag5_b.jpg

Dette var rørende!! Vi forstod ingenting av ordene som ble sagt, men forstod allikevel alt. Ingen hadde trengt å fortelle oss at denne mannens familie var en av dem som ble hjulpet av Haydom under sultkatastrofen. Han hadde fått mais og overlevd. Han gav Ole Hallgrim både halskjedet sitt, armbåndet sitt og kysset han deretter i pannen. Heldigvis fikk jeg festet en del av dette til filmen.

 

Hjemme hos Kari og Ole Hallgrim, mens vi kikker litt på bildene og filmene vi har tatt opp i løpet av oppholdet, går tankene deres til alle der hjemme. Til alle som har og som fortsatt hjelper dem! De ber oss inderlig hilse dem alle! Lite vet vi om hvor mange som har gjort hva, og det vil derfor være vanskelig for meg å nevne noen spesielt med fare for å glemme noen.

Mandag 6. mars 2000

Farvel til Haydom, velkommen til sol, bading og ferie.

Tiden er kommet for avreise. For å spare en dag i bilen, overnatting i Arusha og fly videre neste dag, spanderer vi på oss henting av MAF, (Flyselskapet, Missionary Aviation Fellowship) og flyr direkte til Mombasa for noen dagers badeferie. I tillegg til at dette gir oss en ekstraordinær opplevelse av Afrika, flyr MAF alle som jobber eller bidrar misjonen, for meget gunstige rater.

Før vi drar, får vi med oss en hjemmelaget 4 strengs bassgitar. En gave til Tonica Musikkforetning i Mandal v/Endre Johansen, som selv gav et av de lokale korene en elektrisk gitar for en tid tilbake. Endre, du kan glede deg, dette er en spesiell gitar som ikke mange andre har. Kanskje får andre glede av å se den i butikken din?

Farvel Haydom.

Jeg og min familie ønsker dere all lykke og hell i deres videre arbeide. Tusen takk for at vi fikk komme, og tusen takk for den uforglemmelige opplevelsen det har vært for oss alle.

Jan Thomassen
Dental Sør as.